søndag 9. november 2008

KOGNITIVISME

Kognitivisme

Kognitivisme går ut på hva som skjer i hjernen, når vi lærer Kognetivie teorier fokuserer på tanke prosesser.
Det er viktig for lærere å skjønne hva som foregår i elevenes hjerne mens de lærer. Dette kan gjøre det lettere å finne ut hvordan hver enkelt elev lærer best.

Hukommelsen kan deles inn i to områder:

Kortidshukommelsen:
Denne kan sammenlignes med en flaske hals. Den kan fylles opp raskt og dermed renne over. (glemsel) derfor er det viktig at vi klarer å overføre til langtidshukommelsen.

Langtidshukommelsen
Denne kan igjen deles inn i tre områder.

Semantisk : upersonlig og abstrakt kunnskap. Skolen er bygget opp på dette.

Episodisk: personlige opplevelse. Dette gjør det lettere å huske. Når du kan knytte en historie eller lignende opp til et område i et fag, vil du garantert huske det bedre. Et nylig eksempel på det er når vi hadde en rolig begynnelse på dagen med frukt i ped timen. Opplevelse sammen med kunnsakap.

Når alle/mange sanser er aktive er det mye større sjanse for at kunnskapen blir sittende i langtidshukommelsen. Det skulle vært mer av dette i skolen.
Motivasjon og oppmerksomheten på faget er alfa omega for å huske lenge.

Glemsel er fienden til den kognitive teorien.

Tre strategier for å motarbeide glemsel kan være:

Repitisjonsstrategier. –Pugging – Huskeregler – Chunking.

Berabeidingsstrategier. - Lage knagger slik at man har noe å henge informasjon på. Det kan være plasseringsmetoden.

Organiseringsstrategier. –Bevisst skumlesing på jakt etter hovedinnhold og struktur. Det kan være å lage et tankekart.

Min egen erfaring som elev, er at det er en måte å lære på og den er det bare til å pugge. Det var ikke alt jeg trengte å forstå, og dermed er det mye som bare holdt seg i korttids hukommelse. Det gjaldt å huske det til prøven og dagen etter var mye glemt. Jeg har aldri vært flink til å bruke ulike strategier, ikke det at noen har vært flink til å vise meg forskjellige strategier heller. Det har gått på interesse og inspirerende timer. Jeg har alltid syntes at historie har vært kjekt, men er så dårlig på navn og tall. Dette har gjort at noe av historien for meg har vært vanskelig. Så da er det jo fantastisk at det går an å læres opp med enkle metoder.

Hadde ikke dette vært genialt å tatt opp i grunnskolen? Jeg vil tru at når elever får vite om og prøvd ut slik studieteknikk, at flere får til faget. Dermed vil interessen øke og det blir sittende lenger enn til bare prøven.
For meg personlig, var reiseruten genial. Den skal brukes!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei. Flott innlegg, eg tykjer du har sett opp ei fin oversikt over dei forskjellige begrepa, strategiane og teoriane innan kognitivismen.
Sjølv har eg også tru på at meir fokus på studieteknikk kunne gitt elevane meir ut av faga, meistrar dei faget vil det og gi dei glede/interesse for det.

Steinar sa...

Flott at du fekk reiseruta til å fungere!!

Interessant det du skriv om dine erfaringar med historiefaget knytta til vanskar med å lære namn og tal. Men er det dette historie handlar om? Kva ville du ha vektlagt i historieundervisning? Kva ville du ha prioritert og korleis ville du ha lagt opp undervisninga?

Nina Irmelin sa...

jeg selv hadde ikke lagt stor vekt på tall i historien. det viktigste er å sette historien i rett rekkefølge.og evt. se sammenhengen og hva som førte til hva. men min egen erfaring er, når døde den mannen, hvor mange jøder ble drept på den plassen osv . så med denne kombinasjonen, sammen med alle navnene. da detter jeg ut. det er vankelig med hvordan jeg ville ha lagt opp undervisningen. på barneskolen husker jeg at vi laget en tidstabell og hadde skuespill. på ungdom skolen og videre, ble det mest lyttin, jobbe med oppg. og særoppg. kanskje jeg hadde brukt mer film og youtube. kunne fått besøk av noen som kan fortelle erfaring. uansett så blir det mye lesing i historie faget.