STRAFF OG BELØNNING.

Straff og belønning er noe Behavioristisk læringsteori er opptatt av. Ifølge de klassiske behavioristene er menneske nesten som en robot eller en maskin. Menneskets indre liv, følelser og tanker tas liten hensyn til. Heldigvis er dette noe som er blitt dempet ned og ikke-observerbare fenomener som forventninger, driv, behov og motiv har fått plass i teoriene.

Straff og belønning er noe vi så å si daglig enten utfører eller får. Det å utøve straff har vist seg å være mindre effektivt enn belønning. (selv om samfunnet er bygget opp på dette og fengslene er overfulle.) Hvis vi tar utgangspunkt i skole og elever, er det viktig å se an hva som fungerer på hver enkelt elev. Det som er positiv belønning for noen, kan være negativ straff for andre. Når jeg var ute i praksis så var det en elev som ikke jobbet effektivt. Da læreren sa at konsekvensen var mer lekser svarte eleven med at det ikke var et problem. Denne eleven ville heller tulle og ha det ”gøy” på skolen og heller arbeide hjemme. Forstå det den som kan, men ”straff” for denne eleven var å bli ferdig med oppgaver på skolen.

Når det gjelder belønning kan det være i forhold til konkrete ting eller mentale ting. Det å få ros er alltid hyggelig og har sin positive effekt, men vi må bare innse det at vi lever i en verden der konkrete ting som gaver, penger, turer osv. lokker mer. I skolen hvis elevene ikke gjør lekser, kan det være nok med en leksefri dag som belønning, (hvis de har gjort alle leksene på en uke.) Dette er bevisste og aktive handlinger for å oppnå noe. Kravet på hvor stor belønningen skal være er nok noe som kommer med alderen, erfaring og hva oppgaven går utpå.

Det er viktig å passe på at utførselen av belønning og straff blir Systematisk. Det må være en mening med det. Lurt å begynne med å Analysere problemet. Deretter Kontraktinngåelse slik at alle parter vet hva som skal til for å få belønning. Vær alltid Forsiktig med straff så det ikke setter for dype sår, som følger med i det voksne liv og brukes trussel som et virkemiddel er det viktig at det følges opp.

Spørsmålet da er om dette er rett? Burde voksne ”lokke” med godbiter og dermed forme ungene til å gjøre som de mener er rett. Ville ikke ungene funnet ut hva som er lurest etter hvert og vært fornøyd med det? Eller er det såpass mye dyr i oss at vi hadde blitt villdyr?