søndag 15. februar 2009

Motivasjon

Vi har snakket mye om indre og ytre motivasjon i pedagogikken. Noen av spørsmålene som er blitt stilt er hva som eventuelt kommer først og hva som holder/bringer deg lengst.

Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon.

Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten

Jeg personlig mener at vi må være forsiktig med ytre motivasjon. Elever må lære seg at ikke alt kan være like kjekt, men oppgaven må gjøres for det. Slik er det virkelige liv. Mitt spørsmål er da om det er rett å lokke med ”kjekke” ting? Eventuelt hvor ofte? I hvliken klasse/alder skal det "stoppes"? Skal det "stoppes"? Men det skal være klart at jeg mener vi trenger ytre motivasjon, det er viktig, spesielt med tanke på TPO.

Hva med å starte med ”belønningen” og deretter ha nok tiltro til elevene at dette inspirere til å fullføre oppgaven? Da innebærer det selvfølgelig at ”belønningen” har noe med oppgaven/tema å gjøre. Men læreren må da være klar over at det kan føre til dilemmaet, at det som motiverer en person, trenger ikke å være rett motivasjon for en annen person.

Ved å starte med ytre motivasjon så er håpet at det blir overført til den indre motivasjonen. Dette grunnet for jeg har tro på at det er den indre motivasjonen som varer lengst og dermed bringer eleven lengst.

Men hva med det å beholde motivasjonen. Er ikke det en motivasjon i seg selv? Må det som motiverer byttes ut etter en stund? eller går det an å finne en så sterk motivasjon som varer?

Jeg underviser i musikk og der har jeg musikanter som spiller hele tiden, som bare vil ha melodi slik at flest kan høre han/hun. Men jeg har også de musikantene som liker å spille og er flinke, men vil ikke spille melodi/alene så de blir hørt. I følge John W. Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell vil det alltid finnes to krefter i en prestasjonssituasjon: lysten til å lykkes og angsten for å mislykkes. Hvis angstimpulsen er sterkere enn lysten til å lykkes vil eleven vegre seg for å komme i gang, og jo sterkere angstimpulsen er jo mer vil den hemme eleven i arbeidet.

Kanskje det er dette som gjelder for de musikantene som ikke vil bli hørt? Dermed etter å ha prøvd utallige forskjellige metoder, prøver jeg nå å rose innsatsen og ikke evnen til å bli hørt. Kanskje det fører til at musikanten ”glemmer” seg ut og dermed spiller noen toner/melodi alene? Dermed ser de at de kan og angsten for å mislykkes blir dempet litt.

Det har vært rart for meg å skrive blogg denne gangen, for jeg har for tiden mistet min motivasjon. Motivasjon er et positivt ord, som driver personen fremmover. Har du motivasjonen, så går ting mye lettere, du er gladere og du har somoftest noe å se frem til. Dermed hvis du er i en slik situasjon som meg, blir ting lettere negativt og slitsomt. Så hvis noen finner den, vær vennlig å ta kontakt. Jeg savner iveren som gjør at det er lettere å begynne på ting og ikke minst det å fullføre.

5 kommentarer:

Ole Johannes sa...

Halloen!

intresant å lesa bloggen din, veldig oppklarande rundt kva indre og ytre motivasjon er, bra!

liker også at du knytter det opp mot musikantane du underviser, gjer det veldig greit å lesa å forstå når du knytt det opp mot dagleglivet å dine egne erfaringar rundt emnet.

så var det denna wishen då..

eg kan jo etterlysa det som blei etterlyst i min egen blogg:)

At eg sakner ei breiare omhandling av motivasjonsbegrepet. Begrep som attribusjon, forventning og spegling, er noko av det du kunne ha "toucha" innom.?

Ellers så ser eg at du slit me å finna den kjære motivasjonen, og eg må sei eg vett kossen det e, e litt i den båten eg og for tidå, så me får bare håpe den komme rekande tebake, alt går som regel lettare då:)

Nina Irmelin sa...

takk Ole Johannes.
Føle selv at eg har gått innom de temaene eg ville skriva om. Hadde eg "toucha" innom mer, hadde eg ikkje orka å lesa bloggen selv engang. Kanskje eg va litt innom attribusjon? hehe

Steinar sa...

Ja, motivasjon er ofte alfa og omega, det. Det forstår eg at du både har opplevd på kroppen, og at du ser det i korpset. Slike personlege erfaringar gjer i alle fall innlegget ditt meir interessant å lese, men det er nok ei mager trøst:-)

Du lanserer ein interessant tanke med å gi belønninga først. Dette bryt med "Bestemors lov", men det kan hende det fungerer likevel? Korleis vil du argumentere for dette?

Elles så trur eg at hjelper å diskutere motivasjonsspørsmål med andre. Både når det gjeld elevar og seg sjølv. Kollegaer, venner og familie, og me her på HSH, har alle møtt liknande vanskar, både personleg og i arbeidet, så ikkje ver redd for ta det opp.

Nina Irmelin sa...

Hei Steinar.
Jeg synes det er en inntresang tanke.Jeg tror at dette kanskje kan hjelpe de elevene som er mest lei skole, eller de elevene som ikke har aning på hva de skal gjøre videre. For at det skal fungere, trur jeg at det trenges "trening" både for elever, men kanskje allerviktigst for lærer. Tankegangen blir jo snudd opp ned.Prøve feile metoden blir nok brukt her.

Steinar sa...

Kanskje du kan gjennomføre et eksperiment med det i praksis og se hvordan det går?