mandag 2. februar 2009

Konstruksjon og Design













Clifton hengebru


Loggføring.


Mandag 12.01.09:

Vi møtte opp på HSH for å lære om bruer. Etter innføring i bruens laster og krefter og hva de forskjellige bruene heter, laget vi selv bru ved hjelp av erter og cocktail pinner. Vi fant raskt ut at trekant er sterkere enn firkant, så vår bru ble bygget med mange trekanter, satt sammen.
Etterpå gikk vi ut og laget en stor hengebru som vi kunne gå på. Det var for skummelt for meg å gå på den, så jeg så det som en stor nok utfordring å holde en av wirene. (uten meg, så kunne bruen rast sammen, viktig oppdrag!!)
Da dagen var over, bestemte vi oss for å lage hengebru.


Tirsdag 13.01.09:

Gruppen består av Esben, Sissel, Anette og Nina.
Jeg var sjuk, men møtte noen timer senere, spent på å se hva slags bru vi skulle lage.
Vi begynte med å sette oss skikkelig inn i oppgaven. Vi lette på internett etter bilder og bestemte oss tilslutt for Clifton hengebro
Vi tegnet opp mål og hvordan den ville se ut. vi kunne ikke lage den i korekt målestokk, for da hadde tårnene blitt veldig små. her var det viktigere å tenke på designen. Vi gikk ut fra minste kravet som var 40 cm. Vi ville lage den ut av papp og fyrstikker. Så da var det å begynne å tegne opp og klippe ut.
Vi fikk klippet ut to tårn.
Hjelpemidler vi skal bruke er teip, fyrstikker, saks, papp, internett, limpistol, maling, A4 ark.


Så var det å møte på praksisskulen kl 13.00 ang prosjektet.
Der snakket vi med øvingslærer og fant ut at det blir 31 elever, som vi deler inn i 8 grupper med 4 elever på hver.
Vi skal lage den samme bruen som vi lager, det blir laget 2 stk, slik at hver klasse har hver sin.
Hver gruppe får forskjellige oppgaver ang bruen, så blir det satt sammen tilslutt til en bru.
Vi skal bruke ispinner i stedet for fyrstikker, for dette tar mindre tid. Det er viktig at de blir ferdige , så de eventuelt kan leke med den og at vi får tatt en oppsummering til slutt.
Vi vil begynne med første time med powerpoint og forklaring på hva de skal gjøre. Vi vil også forklare ordene kraft, motstand og stabilitet.

Onsdag 14.01.09

Vi begynte dagen med å sette opp en liten liste om hva de forskjellige skulle gjøre, for å organisere det skikkelig dermed effektiviteten.
I dag begynte broen skikkelig å ta form. Jeg finger heklet ”wirene” og var med å lage veibanen, ved bruk av fyrstikker. Da det var ferdig, fant vi ut at de hengte dårlig fast. Vi teipet dermed begge sidene, men passet på at det ikke ble for fast, som var en av kravene. Jeg skar også ut åpninger i tårnene og malte ”fjell”. Når dagen var over var den mer eller mindre klar for å settes sammen.

Tordag 15.09

Noen småplukk på utformingen av bruen sto igjen. Jeg laget” berg” ved å male på papir. Litt forlengelse av veibanen. Så ved den stødige limingen av Esben sto bruen ferdig veldig fornøyd. Bruen er bygget med tanken at den skal kunne lekes med. Så arbeidet vi med å finne ut hva vi skal si på mandagen, når vi skal treffe Gry og forsvare/forklare bruen.

Mandag 19.01.09

Satt på stord etter at vi hadde vist frem den fantastiske bruen. Den ble godkjent! Det var en annen gruppe som hadde blitt inspirert av den samme bruen, men resultatet var to vidt forskjellige bruer.
Vi startet med å skrive diamanten, delte oppdrag i grupper og hva vi selv skulle gjøre i undervisningen på Hauge.
Sissel skrev manual.

Tirsdag 20.01.09

Skrev begrunnelse av den didaktiske relasjonsmodellen.
Fortsatt på fagteksten.

Onsdag 21.01.09

Leste gjennom alt sammen, sjekket det for feil og mangler.
Innledning og avslutning på fagteksten.
Var med å laget powerpoint presentasjon.
Etter litt data trøbbel, ble alt levert inn til rett tid før kl 13.00


Torsdag 22.01.09


Presentasjonsdagen.
Vi var første gruppe ut og selvfølgelig kjempenervøs. Godt å være først, grunnet at da var alt nytt for de som skulle høre på, men alle vett at det å være først ikke er bare bare. For min egen del synes jeg at dette gikk fint, noe ble glemt i nervøsiteten, men veldig fornøyd med meg selv og med gruppen. Jeg prøvde selv å ikke lese rett av powerpointen og ble forklart etterpå at jeg klarte å snakke med mine egne ord. Men grunnet for liten tid, så ble det ikke ”øvd” gjennom presentasjonen med gruppen.








Det ble snakket om hvordan dette prosjektet kunne bli bedre. Så å si alle nevnte tiden, der er jeg helt enig, det var for liten tid på dette prosjektet. Det å lage en bru var kjekt, og jeg har skjønt at de gjør det i et mindre format i skolen. Det at vi skulle samarbeide var et annet poeng, men å bruke så mye ”dyrebar” tid og gjøre det så stort, var et spørsmål jeg stilte meg flere ganger. Men jeg vil få frem at det var kjekt å gjøre noe nytt og annerledes.



Torsdag 29.1.09

Den spennende undervisnings dagen på Hauge skole. Den store spenningen var om vi klarte å gjennomføre undervisnings opplegget vårt.



I følge LK-06 (LK06:83) er ”teknologi og design” et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider”. Elevene vil i løpet av dette prosjektet få en innføring i hvordan naturvitenskap og teknologi avhenger av hverandre slik at våre konstruksjoner skal være trygge for menneskeheten





I følge LK-06 er det viktig at elevene etter 4.årstrinn skal kunne samhandle med andre gjennom lek, samtale og diskusjoner. De skal øve opp evnen til å fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder. Barna skal gjøre seg erfaringer med å kunne tegne og konstruere figurer og modeller ved hjelp av geometriske figurer og kunne øve opp evnen til å måle. Innen naturfag skal eleven være med å planlegge, bygge og teste enkle modeller samt kunne forklare hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre konstruksjoner. For å kunne sette sammen modellen/konstruksjonen, og for å gjøre den visuelt vakrere, kommer kunst og handverkfaget inn. Innen dette faget skal elevene oppleve kunst, arkitektur og design. Samt kunne gjøre en modell/konstruksjon estetisk finere for øyet.





Det var viktig at leken denne dagen sto sentralt. Jeg ville med denne dagen at elevene skulle ha det kjekt samtidig som de lærte. Det var derfor viktig å gjøre teorien enkel, plukke ut det viktigste og heller ha samtale underveis mens vi laget bruen. Det er nesten alltid slik at utforming, farger osv, blir nedprioritert. Det er alltid slike ting som blir gjort hvis det er tid (noe det skjeldent er) Det blir også brukt som et motiverings faktor, hvis de jobber effektivt. Men som sagt så skulle dette bli priotert i disse timene. Det med å male bruen og gjøre den fin, skulle ikke være mindre viktig enn å lære om laster og krefter.
Vi skulle lage den samme bruen som vi laget
Vi begynte med en powerpoint presentasjon om bruer, krefter og laster.dette hadde jeg og Anette sjekket dagen før, slik at vi visste at alt fungerte. Deretter delte vi de 31 elevene i 8 grupper på 4 i hver gruppe. Jeg og Sissel hadde fire grupper i ett klasserom, mens Anette og Esben var i det andre klasserommet.
Vi begynte straks andre time med bru prosjektet, alle var veldig ivrige og samarbeids villige. De gjorde som manualen sa, med litt hjelp fra oss. Hele tiden var vi spente på om tiden rakk til, men vi holdt tids skjemaet og når kl var ett, så var bruen ferdig. Vi fikk til og med tid til å stemme på navn. Bruen ble kaldt krystalla brua. Alle syntes dette var en kjekke dag.
Læreren sa etterpå at hun følte seg overfladisk og at det var ett godt tegn.
Så det opplegget vi hadde laget var dermed nøye planlagt og tilrettelagt, så storfornøyd med det






krystella bru







Refleksjon.





Med dette prosjektet har jeg erfart å planlegge et større samarbeids prosjekt fra bunn av. Det har vært frustrerte og lange dager, så det var ikke før etterpå jeg så meiningen med dette prosjektet. Jeg skulle ønsket at jeg ble forklart litt bedre om prosjektet. Hva var meningen, hvorfor bruer? det var også nytt, at vi måtte finne ut mye selv. Det var ikke mye info i oppgavearket, så det ble en annerledes måte å jobbe på for gruppen. Alle vet hvor vanskelig det kan være å bruke så mye tid og energi på noe som du ikke ser heilt meningen med. Da hadde kanskje frustrasjonen vært litt mindre underveis. Det hadde nok ført til at vi kunne vært mer forberedt på møtet med Hauge skole. Følte det var mye vi ikke kunne svare på. Det har vært en fin erfaring å ha framføring for vår klasse og med fjerde klasse. En annen erfaring er tanken på design. Jeg tenker ikke på om det er mer inntresant for gutter enn for jenter. Får du en oppgave, så er det bare å gjøre den oppgaven, men med så ”enkle” grep som å tenke på design, farger eller lignede, så er det lettere å få med jenter på slike prosjekter. Dette er viktig.
Jeg synes også at etter et så stort prosjekt, burde vi hatt mer enn en dag å gjennomføre det i praksis. Vi klarte å gjennomføre vår bru, men det er nok grunnet at vi tenkte på undervisningsopplegget fra starten av.




Jeg føler meg som en liten bru ekspert.








2 kommentarer:

Steinar sa...

Innlegget ditt gir eit godt innblikk i prosessen med å utarbeide bru og undervisningsopplegg.

Hovudfokus er på dei praktiske sidene, noko som gjer at refleksjonen kjem i andre rekkje. Eg etterlyser derfor meir ein meir utdjupande refleksjon. Det kunne for eksempel vore interessant å vite noko omkring erfaringane med samarbeidet i gruppa, kva fungerte bra kva mindre bra, og kva årsaker kan dette ha?

Bra at du også får med mykje omkring det praktiske opplegget, kva var det som gjorde at opplegget blei så velukka at øvingslæraran følte seg overflødig?

Nina Irmelin sa...

Hei Steinar.
Noe av det som gikk mindre bra med gruppen var at vi har forskjellige måter å jobbe på. Komuniksasjonen og det å lytte er vel noe vi må jobbe mer med. Det som er kjempe bra med vår gruppe er at vi alltid holder fristene og leverer inn et bra produkt som er gjennom tenkt.
Grunnen til at øvingslæreren kan ha følt seg overflødig er fordi jeg og Sissel klarte å holde elevene aktive og intresert i prosjektet.Vi tok rett og slett over klassen og læreren observerte. Dette var somsagt ikke praksis klassen vår, så hvilke forventninger læreren hadde vet jeg ikke.