Multi intelligenser av Howard Garder

Howard Garder utviklet teorien om at mennesket har sju ulike intelligensar.
Hans teorier er annerledes enn de andre sine. Han bruker ikke ordene flinke eller mindre flinke elever, dette er ikke en del av hans teorier. Han mener også at du trenger høy intelligents for å finne løsning på vanskelige problem. 7 av intelligentsene har han skrevet mye om og er de han har fått eksept for.Det vil jeg forklare her.

1.Verbal-lingvistisk intelligens
-Evne til å lære språk
-Evne til munntlig og skriftlig språk
-Evne til å bruke språk for å oppnå noe
Forfattere er flinke språkbrukere og har dermed høg språkleg intelligens.

2.Logisk-matematisk intelligens
-Evne til logisk analyse av problem
-Evne til å bruke matematiske utrekninger
-Evne til å gjøre vitenskaplige undersøkinger
Yrker som reinskapsfører og ingeniør trenger høy matematisk intelligens.

3.Musikalsk intelligens
-Evne til rytmikk
-Evne til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument

Dansere og musikere har høy musikalsk intelligens.

4.Spatial intelligens
-Evne til å se romlig relasjoner
kunstnere og arkitekter er yrker som krever høy spatial intelligens

5.Kroppslig eller kinestetisk intelligens
-Evne til å bruke kroppen/deler av kroppen for å løse problem eller for å skape produkt
-Evne til kontrollerte kroppsbevegelser.
-Finmotorikk
yrker som danser, skuespiller, kirug og idrettsfolk har høy kroppsintelligens

6.Interpersonleg intelligens kan også kalles sosialinteligens

- Evne til å oppfatte sinnstemninger

- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
Dette er viktig for for mennesker som jobber i omsorg yrker og lærere som skal jobbe med mennesker. Andre mennesker sitt behov.

7.Intrapersonleg intelligens
-Evne til selvinsikt
-Kjenne seg selv
-Sette seg realistiske mål
-Ha innsikt i egen følelsesreaksjoner og handlingsmønster
Dig for alle mennersker.Viktig for å styre sitt eget liv og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser. Mitt eget behov.

Garder har også den 8 inteligens som det har vært diskusjoner om burde være med. Derfor velger jeg å nevne den her.

8. Natur-intelligens
-Evne til innsikt og kunnskap om den levende naturen og verden.
Se forskjell på forskjellige sorter/ organismer som lever.

Garder mener at alle er født med disse ulike typene intelligens, men at vi utvikler de og bruker de i ulik grad gjennom livet.

DET SOSIOKULTURELLE PERSPEKTIVET

Sosiokulturelle perspektiv er bgget på Vygotskij sine teorier.

Han mener at utviklingen som menneske/elev skjer ved hjelp av modning, sammen med andre, redskaper, historie, biologi, levekår og kultur.

Elevene er aktive gjennom språk/samtaler og sammerbeid med andre. Lærerens rolle går mer ut på å veilede gjennom samtale og tilrettelegge/tilpasse undervisningen (TPO). Vygotskij mener at vanskelighetsgraden alltid skal ligge hakket over elevens nivå, slik at eleven hele tiden må strekke seg til nye nivåer. For at utviklingen skal skje på en rask måte er det viktig at elevgruppene har en blanding av forskjellige nivåer. Grunnen til dette er slik at de "svakere" elevene kan lære av de "sterkere" elevene.

I følge Vygotskij så skjer utviklingen fra en tilstand der barnet kan gjøre ting sammen med andre til målet som er at han eller hun kan gjøre det alene . Utenfor sin egen grense kan eleven bruke hjelpemidler for å lære seg kunnskap, som er mediering. Det kan være mattematikk redkaper, lesebøker eller språket gjennom samtale. Dette er den proksimale/nærmeste utviklingsonen.

Personlig har jeg stor tro på denne teorien og kommer til å bruke den i undervisningen. Den kan brukes i alle fag, for alle elevene.Gjennom aktiviteter sammen og alene kan alle jobbe på sitt nivå, slik at elevene ikke "gaper" over for mye på engang. Det er viktig at jeg som lærer blir som stilasbygger for elevene. Til mer hjelp de trenger, til mer veiledning og støtte skal de få. Tilslutt får elevene mer ansvar alene, hvor jeg som lærer forsvinner mer i bakgrunnen.

-

Assimilasjon og Akkomodasjon

Assimiliasjon vil si ”å tilpasse verden til seg selv”Eks. det blir natt fordi solen legger seg om kvelden. Dette er noe som blir brukt når noe er ukjent og nytt. Vi prøver å tilpasse det i noe vi kjenner fra før av.

Dette er noe jeg har hørt mine små tante barn eller andre unger bruker. For ikke så mange dager siden spurte jeg hvorfor månen lyste? Etter en stund kom det fram at det var fordi mannen i månen ikke hadde skrudd av lyset. Jeg syntes dette var et glimrende svar og spurte ikke mer.

Akkomodasjon vil si ”å tilpasse seg selv til verden”, altså revidere oppfatninger:Eks. solen kan ikke legge seg, det er jorden som går rundt som lager dag og natt. Med dette menes at de gamle skjemaene forandres med den nye informasjonen. I visse tilfeller kan de bli helt nye. Dette kan komme med alderen

Dagen etter at jeg hadde spurt om månen, ringte tlf. månen lyste ikke fordi lampen var på, men fordi solen lyste bak månen. Han hadde da forstått på grunn av min reaksjon at hans svar ikke stemte første gang.

Grunnen til at han hadde lyst til å finne et annet svar enn det første, er i følge Piaget Ubalanse i tankesystemet som skaper motivasjon til revurdering av skjema.

Det kan jo ikke egentlig bo en mann på månen?

Dette kalles likevektprinsippet. Indre motivasjon for læring.

Det er Piaget som har lært oss disse forskjellene på prosessen for å lære.

KOGNITIVISME

Kognitivisme

Kognitivisme går ut på hva som skjer i hjernen, når vi lærer Kognetivie teorier fokuserer på tanke prosesser.
Det er viktig for lærere å skjønne hva som foregår i elevenes hjerne mens de lærer. Dette kan gjøre det lettere å finne ut hvordan hver enkelt elev lærer best.

Hukommelsen kan deles inn i to områder:

Kortidshukommelsen:
Denne kan sammenlignes med en flaske hals. Den kan fylles opp raskt og dermed renne over. (glemsel) derfor er det viktig at vi klarer å overføre til langtidshukommelsen.

Langtidshukommelsen
Denne kan igjen deles inn i tre områder.

Semantisk : upersonlig og abstrakt kunnskap. Skolen er bygget opp på dette.

Episodisk: personlige opplevelse. Dette gjør det lettere å huske. Når du kan knytte en historie eller lignende opp til et område i et fag, vil du garantert huske det bedre. Et nylig eksempel på det er når vi hadde en rolig begynnelse på dagen med frukt i ped timen. Opplevelse sammen med kunnsakap.

Når alle/mange sanser er aktive er det mye større sjanse for at kunnskapen blir sittende i langtidshukommelsen. Det skulle vært mer av dette i skolen.
Motivasjon og oppmerksomheten på faget er alfa omega for å huske lenge.

Glemsel er fienden til den kognitive teorien.

Tre strategier for å motarbeide glemsel kan være:

Repitisjonsstrategier. –Pugging – Huskeregler – Chunking.

Berabeidingsstrategier. - Lage knagger slik at man har noe å henge informasjon på. Det kan være plasseringsmetoden.

Organiseringsstrategier. –Bevisst skumlesing på jakt etter hovedinnhold og struktur. Det kan være å lage et tankekart.

Min egen erfaring som elev, er at det er en måte å lære på og den er det bare til å pugge. Det var ikke alt jeg trengte å forstå, og dermed er det mye som bare holdt seg i korttids hukommelse. Det gjaldt å huske det til prøven og dagen etter var mye glemt. Jeg har aldri vært flink til å bruke ulike strategier, ikke det at noen har vært flink til å vise meg forskjellige strategier heller. Det har gått på interesse og inspirerende timer. Jeg har alltid syntes at historie har vært kjekt, men er så dårlig på navn og tall. Dette har gjort at noe av historien for meg har vært vanskelig. Så da er det jo fantastisk at det går an å læres opp med enkle metoder.

Hadde ikke dette vært genialt å tatt opp i grunnskolen? Jeg vil tru at når elever får vite om og prøvd ut slik studieteknikk, at flere får til faget. Dermed vil interessen øke og det blir sittende lenger enn til bare prøven.
For meg personlig, var reiseruten genial. Den skal brukes!