STRAFF OG BELØNNING.

Straff og belønning er noe Behavioristisk læringsteori er opptatt av. Ifølge de klassiske behavioristene er menneske nesten som en robot eller en maskin. Menneskets indre liv, følelser og tanker tas liten hensyn til. Heldigvis er dette noe som er blitt dempet ned og ikke-observerbare fenomener som forventninger, driv, behov og motiv har fått plass i teoriene.

Straff og belønning er noe vi så å si daglig enten utfører eller får. Det å utøve straff har vist seg å være mindre effektivt enn belønning. (selv om samfunnet er bygget opp på dette og fengslene er overfulle.) Hvis vi tar utgangspunkt i skole og elever, er det viktig å se an hva som fungerer på hver enkelt elev. Det som er positiv belønning for noen, kan være negativ straff for andre. Når jeg var ute i praksis så var det en elev som ikke jobbet effektivt. Da læreren sa at konsekvensen var mer lekser svarte eleven med at det ikke var et problem. Denne eleven ville heller tulle og ha det ”gøy” på skolen og heller arbeide hjemme. Forstå det den som kan, men ”straff” for denne eleven var å bli ferdig med oppgaver på skolen.

Når det gjelder belønning kan det være i forhold til konkrete ting eller mentale ting. Det å få ros er alltid hyggelig og har sin positive effekt, men vi må bare innse det at vi lever i en verden der konkrete ting som gaver, penger, turer osv. lokker mer. I skolen hvis elevene ikke gjør lekser, kan det være nok med en leksefri dag som belønning, (hvis de har gjort alle leksene på en uke.) Dette er bevisste og aktive handlinger for å oppnå noe. Kravet på hvor stor belønningen skal være er nok noe som kommer med alderen, erfaring og hva oppgaven går utpå.

Det er viktig å passe på at utførselen av belønning og straff blir Systematisk. Det må være en mening med det. Lurt å begynne med å Analysere problemet. Deretter Kontraktinngåelse slik at alle parter vet hva som skal til for å få belønning. Vær alltid Forsiktig med straff så det ikke setter for dype sår, som følger med i det voksne liv og brukes trussel som et virkemiddel er det viktig at det følges opp.

Spørsmålet da er om dette er rett? Burde voksne ”lokke” med godbiter og dermed forme ungene til å gjøre som de mener er rett. Ville ikke ungene funnet ut hva som er lurest etter hvert og vært fornøyd med det? Eller er det såpass mye dyr i oss at vi hadde blitt villdyr?

Hvordan gjøre klasserommet til en god læringsarena

For å skape en god læringsarena er det lettest å begynne med det ytre i klasserommet. Jeg husker mitt eget klasserom fra barneskolen, hvor det etterhvert ble ganske så mangen tegninger, ordensregler og både levende og døde fisker i akvariumet. Det med et personlig klasserom, med dekorasjon som elevene lager selv er veldig viktig. Det kan være i sammenheng med forskjellige oppgaver eller så enkelt som bursdagståg. Det er viktig at ting elevene lager , blir vist frem. Det å dele inn klasserommet i arbeidsavdelig og kosekrok er viktig for å få avbrekk. Det å sitte i en sofa å lese i en bok er mye koseligere enn på pulten. Jeg husker at vi både sang og hadde "viktige" møter i kosekroken. Dette er noe jeg faktisk savnet mer og mer til høyere vi kom i grunnskolen. Jeg synes også at det e viktig at elevene skifter plasser i blant. dette på grunn av det sosiale men også for det faglige.

Læreren på Hauge skole i 4 klasse møter opp før elevene kommer inn. Da sjekker hun at alt er som det skal være. Sier god morgen og tar dem i hånden. En god start på dagen trenger alle.

Å holde orden og ro i klasserommet er en utfordring med så mange forskjellige elever. Det er viktig at elevene vet hvor ting er og hva de skal gjøre til en hver tid. Det er også viktig at læreren kjenner elevene sine såpass godt at det går an å ta tak i ting, før det oppstår. Dette kan også være med ytre faktorer. For meg personlig så skal det ikke mye aktivitet til utenfor vinduet, før jeg glemmer hva som foregår inne i klasserommet.

Læreren må kjenne elevene sine også på det sosiale plan. Dette fører til at respekten for hverandre og dermed villig til å lære blir større. det å hele tiden ha en komunikasjon, slik at elevene skjønner hvorfor de må lære det de lærer, hjelper på motivasjonen. Med dette mener jeg at læreren fremdels skal være en klar sjef, men passe på å i ros og kjenne eleven som et menneske.

En lærer må passe på så mangt. Det er ikke nok at læreren kan faget og lærer vekk det. I Opplæringsloven § 1-2 sier: ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”

Som sagt så er det enkle og litt mer kompliserte grep som må til for å få en god læringsarena. Det er viktig at læreren "ser" eleven, lytter, tar hensyn,gi klare rettningslinjer,være en venn samtidig som å være sjef og lære av "feil" underveis

Undervisningsplanlegging

I pedagogikken denne uken har det dreid seg om forberedelser til praksis. Da skal vi som sagt lede undervisningen selv, noe som jeg gleder meg til. Det skal bli kjekt å se klassen igjen og selvom det blir skummelt at læreren skal observere oss, vet jeg at hun vil gjøre dette på en hyggelig måte og guide oss rett. Vi har fått bøkene til de forskjellige fagene og avklart at vi skal ha økter på lærerstasjonen i Nylund undervisningen. Så da er det "bare" til å begynne planlegging.

Det finnes planlegging på flere nivåer som -time-økt-tema-uke-periode-semester og års planlegging. Vi skal nå i praksis forholde oss til time eller økt.(ta hensyn til tema)

Den didaktiske relasjonsmodellen som blir brukt er DIAMANTEN.

Den inneholder 6 punkter som alle henger sammen.

-elev og lærerforutsetninger

-rammefaktorer

-mål

-innhold

-læringsaktiviteter

-vurdering

Et godt utgangspunkt er å begynne med læringsmålet. Hva er hensynet med timen? Lærerplanen har sitt å si, men som lærer må du sette ditt eget preg på det. Dette fører videre til læreforutsetningene.Her er det viktig å tenke på elevene eks fysiske, psykiske og sosiale sider. Hvordan er elevene faglig sterke/svake? Da passer det bra å fortsette med innholdet som eks fagbøker. Kanskje på forskjellige nivåer? Her er det viktig å sile ut det viktigste. Kvalitet foran kvantitet. Rammefaktorer og læringsaktiviteter spiller en stor rolle. Det er viktig å variere undervisningen som eks rom og utstyr. Ikke la et lite rom stoppe for gruppearbeid. Se mulighetene og løs hindringene på best mulig måte. Bestill video rommet i god tid, eller evt. biblioteket. Tilslutt er det viktig for din egen del å vurdere timen. Ble alt gjort? Var elevene fornøyd?Kan det gjentas? Viderutvikles? Ble det lært noe? (skjønte elevene sammenhengen med aktivitet og teori)?

Det er viktig å huske på at denne planen er en god hjelper som ikke må følges planisk. Det er viktig å være innpulsiv og fleksibel. Har hørt at dette er noe som går automatisk etterhvert.