Sosialisering

Sosialisering.

Alt var så mye bedre før i ”gamle” dager. Da var ungdommen mye snillere og mer pliktoppfyllende, mye grunnet at foreldrene fremdeles var gift med hverandre og mor var hjemme, slik at middagen kunne stå på bordet kl halv fem. Tidsklemmen den gang var et fremmedord og aktivitetene etter skoletid, ble ikke brukt som barnepass. Men er det slik at alt var bedre før? Mange vil nok si det, men nå som det finnes flere muligheter, både innen hobby, jobb og hjemmet, så må det vel være bedre nå i disse moderne tider?

Hva med å låne en kopp med sukker fra naboen.? Gjør vi det lenger? Sosialiserer vi i det hele tatt med naboene? Kanskje ikke på den måten jeg har beskrevet her, men med dagens teknologi, finnes det utallige måter å kommunisere på og dermed blir dette en måte å sosialisere på? Hvem trenger vel å leke indianer og cowboy, når vi har virtuell værden?.

En annen ting er aktivitetene etter skole tid. I denne praksisperioden var det en elev som gikk på svømming, dans, ”modell” kurs, fotball osv. hva med sosialiserigen til denne eleven? Vel og bra at eleven er aktiv og får erfaring med en del ting, men hva med venner? Jeg spurte om dette og da var svaret de som gikk i klassen, når de var på skolen. På svømming, var det de andre på svømming og slik fortsatte det. Hjemme var det ikke tid til venner, men kanskje i helgene av og til. Det var ikke alt foreldrene klarte å følge opp og som oftest gjorde de andre ting, men eleven var på trening. Er dette bra? Min egen erfaring er en mor og en far som var med oss hele tiden, som støttet oss og som engasjerte seg. Og vi er fem jenter!! Den tryggheten det gav, er noe som jeg bevisst skal bringe videre, og som jeg allerede gjør som tante.

Det å sosialisere elever i klasserommet, som ikke er i den ”populære” gjengen, blir prøvd på forskjellige måter og er viktig for fellesskapet. Min egen erfaring er at jeg måtte være med en jente hele tiden, for å ”ta vare” på denne eleven. Uansett hvor jeg snudde meg, eller jobbet med, så var hun der. Dette førte til at jeg ble ufattelig lei denne personen, og dermed ble alt bare galt. Lærerens mening med dette var å sosialisere denne eleven i en mer populær gruppe, og i utgangspunktet er dette vel og bra, men utfallet ble ikke slik. Eleven må kunne velge selv og må ville selv å forandre seg. Jeg ble lei og påtvunget et ansvar jeg ikke var klar for og eleven ble ikke mer sosialisert og var heller ikke klar for det. Hvor mye av sosialiseringen i klasserommet skal være påtvunget? Kommer noe av dette inn i den skjulte læreplanen?

Jeg har her nevnt mange sosialiseringsfaktorer som skole, fritid og hjemmet. Alt dette henger sammen, wheels within wheels, og dermed påvirker det hverandre og går i ”arv”.

Har du hatt en god oppvekst, med mange venner, kjekke hobby og god sosialisering i nærmiljø/ skole, vil du i de fleste tilfeller velge dette, i den grad det går også for dine barnJ Dette bringer også samfunnet til gode, så da blir det jo vinn, vinn situasjon!

Elevsamtalen

Jeg prøver å tenke tilbake på mine egne elevsamtaler og det første jeg kommer på var at jeg alltid kledde meg ”fint”(når mor og far var med). Jeg trudde sikkert at det skulle gi meg bare positive tilbake meldinger. Det var alltid kriblinger, men heldigvis kom jeg alltid godt utav det. Husker de la vekt på orden og oppførsel, men ellers så er det vage minner fra mine egne elevsamtaler.

Det som er viktig med elevsamtalen er at der er en samtale og ikke et intervju. Når noen elever får spørsmål på forhånd, som skal besvares og læreren begynner samtalen med:”ja, jeg ser du har svart…….. vil du begrunne dette”? Så er det lett å få intervju følelsen.

Det som er viktig å bruke elevsamtalen til både det faglige og det sosiale, med tanke på oppførsel med de andre elevene. Det er viktig å tenke på at mange av elevene setter det sosiale veldig høyt og trives eleven ikke på skolen, så vises det igjen på det faglige.

Elevsamtalen kan deles inn i to ulike kategorier: utviklingssamtalen og medarbeidersamtalen. I disse ulike katogorier kommer det frem hva som er formålet med samtalen. Utviklingssamtalen handler om faglig- personlig-, og sosial utvikling påskolen. Med medarbeidersamtale menes at en setter fokus på arbeidsmiljøet, hvordan trives eleven sosialt med medelever og lærer?

Det som er så viktig med elevsamtalene er at læreren får bedre kontakt med elevene. Dermed så blir klassemiljøet styrket og det kan også hjelpe samarbeidet mellom hjemmet og skolen. Men selvfølgelig skal læreren hjelpe eleven videre faglig og hvilken retning/grep eleven skal ta videre.

Dette er også et hjelpemiddel for læreren og en bra måte å løse eventuelle konflikter som kan oppstå.

Som sagt så tar det tid å få i gang en god elevsamtale. Det er noe som må bygges over tid på tillit. Derfor mener jeg at det ikke må gå forlang tid mellom hver samtale og kanskje ikke gjør den for høytidlig.?.

Vi er nå i praksis og skal faktisk ha elevsamtaler. Vi får utdelt fire elever hver og det blir satt av ca ti min på hver elev. Vi har også fått et ark med 17 spørsmål som elevene egentlig skal svare på og deretter skal vi plukke ut og snakke om noen få. Vi har fått beskjed at vi skal legge vekt på de sosiale spørsmålene, men siden vi har en klasse med veldig stor forskjell på det faglige, vil jeg legge like stor vekt på det faglige som det sosiale. Det skal bli en veldig grei måte å bli enda bedre kjent med våre elever og jeg vil tro at dette vil hjelpe med resten av planlegging av fag. dette skal bli en grei erfaring å ta med seg videre og veldig spennende.

undervisningsplanlegging

hva er innholdet? Hvilken arbeidsform vil vi bruke? Og til slutt hvorfor gjør vi dette? Er viktige spørsmål en lærer må stille seg.

Læreren må også bestemme om arbeidsformen skal våre induktivt eller deduktiv. Når en arbeidsform er deduktivt så er arbeidsformen styrt av læreren, mens når den er induktiv så er den mer elevstyrt. Det vil si at i den induktive så har elevene mye å si for planleggingen av undervisningen. Det å arbeide induktivt kan en forklare med at elevene arbeider først med oppgavene før læreren kommer med formelen til denne oppgaven. Mens i den deduktive så er det formel undervisning og deretter arbeid med oppgaver.

Det viser seg at det kan være vanskelig for lærerne å planlegge undervisningen sammen med elevene, dermed så blir dette gjort i veldig liten grad. Det er mange grunner til dette, som eks at lærerplanen er for generell, lærerne planlegger før skole start og sammen med de andre lærerne på trinnet. Men en måte å gjøre det på er å gi de noen forskjellige valg å jobbe med, hvis de eks jobber med prosjekt. Det gjør at elevene føler de har mer ansvar og det igjen kan føre til at de jobber bedre.

Slik jeg har forstått det kan ikke en lærer bruke læreplanen slik den står. Den må brytes ned i forskjellige emner/katogorier, slik at den ikke blir så generell. En lærer planlegger heller ikke hver eneste uke/time fra bunn av hvert år. De bruker det som er blitt brukt i mange år fra før av. Jeg husker fra ungdomskolen at i visse fag kunne vi låne prøver av de som hadde gått årene før oss. Det viste seg at prøvene var like, hvis vi hadde hatt den samme læreren. I en hektisk jobb hverdag er ikke dette noe som blir satt spørsmålstegn ved. Det er da vi sier at elevene har ansvar for egen læring og at de bare lurer seg selv. Men for meg på den tiden, så var det bare snakk om å bli ferdig, slik at jeg kunne være sosial og finne på morsomheter. Så for min del var ikke dette en negativ situasjon.

Det er viktig å se elevene. Tenke på hvert enkelt behov. Noen ganger er det viktigere å gå nøye gjennom lite en å gape over for mye, bare fordi da kan læreren si at vi i hvert fall har vært innom det. Dermed sier det seg selv at alt ikke går etter planen og som oftest blir læreren hengene etter. Dette er en stor stressfaktor, for elevene har krav. Men klarer læreren å plukke ut det viktigste, blir begge parter fornøyd.

Fra praksis perioden ble jeg inntrudusert for VØL kjemaet. Der får elevene si hva de kan fra før av, dermed hjelper det læreren til å vite hvor det er greiest å starte. Dette hjelper også dem med tilpasset opplæring, slik at undervisningen ikke begynner på et for høyt nivå. Dermed kan det i enkelte fag være lettere å jobbe sammen i sosiale grupper, eller lignende.

Så nå er det snart klart for et nytt praksis opplegg, med myyyye planlegging. Vi var heldige i sist periode og gikk nøye gjennom diamanten. Nå er den blitt forbedret, så kanskje det går litt raskere, for planlegging for min del tar tid. Det er mye å huske på , med en klasse som ikke er A4. Men det vil vel helst gå bra. Lykke til alle sammen :)

Motivasjon

Vi har snakket mye om indre og ytre motivasjon i pedagogikken. Noen av spørsmålene som er blitt stilt er hva som eventuelt kommer først og hva som holder/bringer deg lengst.

Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon.

Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten

Jeg personlig mener at vi må være forsiktig med ytre motivasjon. Elever må lære seg at ikke alt kan være like kjekt, men oppgaven må gjøres for det. Slik er det virkelige liv. Mitt spørsmål er da om det er rett å lokke med ”kjekke” ting? Eventuelt hvor ofte? I hvliken klasse/alder skal det "stoppes"? Skal det "stoppes"? Men det skal være klart at jeg mener vi trenger ytre motivasjon, det er viktig, spesielt med tanke på TPO.

Hva med å starte med ”belønningen” og deretter ha nok tiltro til elevene at dette inspirere til å fullføre oppgaven? Da innebærer det selvfølgelig at ”belønningen” har noe med oppgaven/tema å gjøre. Men læreren må da være klar over at det kan føre til dilemmaet, at det som motiverer en person, trenger ikke å være rett motivasjon for en annen person.

Ved å starte med ytre motivasjon så er håpet at det blir overført til den indre motivasjonen. Dette grunnet for jeg har tro på at det er den indre motivasjonen som varer lengst og dermed bringer eleven lengst.

Men hva med det å beholde motivasjonen. Er ikke det en motivasjon i seg selv? Må det som motiverer byttes ut etter en stund? eller går det an å finne en så sterk motivasjon som varer?

Jeg underviser i musikk og der har jeg musikanter som spiller hele tiden, som bare vil ha melodi slik at flest kan høre han/hun. Men jeg har også de musikantene som liker å spille og er flinke, men vil ikke spille melodi/alene så de blir hørt. I følge John W. Atkinsons prestasjonsmotivasjonsmodell vil det alltid finnes to krefter i en prestasjonssituasjon: lysten til å lykkes og angsten for å mislykkes. Hvis angstimpulsen er sterkere enn lysten til å lykkes vil eleven vegre seg for å komme i gang, og jo sterkere angstimpulsen er jo mer vil den hemme eleven i arbeidet.

Kanskje det er dette som gjelder for de musikantene som ikke vil bli hørt? Dermed etter å ha prøvd utallige forskjellige metoder, prøver jeg nå å rose innsatsen og ikke evnen til å bli hørt. Kanskje det fører til at musikanten ”glemmer” seg ut og dermed spiller noen toner/melodi alene? Dermed ser de at de kan og angsten for å mislykkes blir dempet litt.

Det har vært rart for meg å skrive blogg denne gangen, for jeg har for tiden mistet min motivasjon. Motivasjon er et positivt ord, som driver personen fremmover. Har du motivasjonen, så går ting mye lettere, du er gladere og du har somoftest noe å se frem til. Dermed hvis du er i en slik situasjon som meg, blir ting lettere negativt og slitsomt. Så hvis noen finner den, vær vennlig å ta kontakt. Jeg savner iveren som gjør at det er lettere å begynne på ting og ikke minst det å fullføre.

Konstruksjon og Design

Clifton hengebru

Loggføring.

Mandag 12.01.09:

Vi møtte opp på HSH for å lære om bruer. Etter innføring i bruens laster og krefter og hva de forskjellige bruene heter, laget vi selv bru ved hjelp av erter og cocktail pinner. Vi fant raskt ut at trekant er sterkere enn firkant, så vår bru ble bygget med mange trekanter, satt sammen.
Etterpå gikk vi ut og laget en stor hengebru som vi kunne gå på. Det var for skummelt for meg å gå på den, så jeg så det som en stor nok utfordring å holde en av wirene. (uten meg, så kunne bruen rast sammen, viktig oppdrag!!)
Da dagen var over, bestemte vi oss for å lage hengebru.

Tirsdag 13.01.09:

Gruppen består av Esben, Sissel, Anette og Nina.
Jeg var sjuk, men møtte noen timer senere, spent på å se hva slags bru vi skulle lage.
Vi begynte med å sette oss skikkelig inn i oppgaven. Vi lette på internett etter bilder og bestemte oss tilslutt for Clifton hengebro
Vi tegnet opp mål og hvordan den ville se ut. vi kunne ikke lage den i korekt målestokk, for da hadde tårnene blitt veldig små. her var det viktigere å tenke på designen. Vi gikk ut fra minste kravet som var 40 cm. Vi ville lage den ut av papp og fyrstikker. Så da var det å begynne å tegne opp og klippe ut.
Vi fikk klippet ut to tårn.
Hjelpemidler vi skal bruke er teip, fyrstikker, saks, papp, internett, limpistol, maling, A4 ark.

Så var det å møte på praksisskulen kl 13.00 ang prosjektet.
Der snakket vi med øvingslærer og fant ut at det blir 31 elever, som vi deler inn i 8 grupper med 4 elever på hver.
Vi skal lage den samme bruen som vi lager, det blir laget 2 stk, slik at hver klasse har hver sin.
Hver gruppe får forskjellige oppgaver ang bruen, så blir det satt sammen tilslutt til en bru.
Vi skal bruke ispinner i stedet for fyrstikker, for dette tar mindre tid. Det er viktig at de blir ferdige , så de eventuelt kan leke med den og at vi får tatt en oppsummering til slutt.
Vi vil begynne med første time med powerpoint og forklaring på hva de skal gjøre. Vi vil også forklare ordene kraft, motstand og stabilitet.

Onsdag 14.01.09

Vi begynte dagen med å sette opp en liten liste om hva de forskjellige skulle gjøre, for å organisere det skikkelig dermed effektiviteten.
I dag begynte broen skikkelig å ta form. Jeg finger heklet ”wirene” og var med å lage veibanen, ved bruk av fyrstikker. Da det var ferdig, fant vi ut at de hengte dårlig fast. Vi teipet dermed begge sidene, men passet på at det ikke ble for fast, som var en av kravene. Jeg skar også ut åpninger i tårnene og malte ”fjell”. Når dagen var over var den mer eller mindre klar for å settes sammen.

Tordag 15.09

Noen småplukk på utformingen av bruen sto igjen. Jeg laget” berg” ved å male på papir. Litt forlengelse av veibanen. Så ved den stødige limingen av Esben sto bruen ferdig veldig fornøyd. Bruen er bygget med tanken at den skal kunne lekes med. Så arbeidet vi med å finne ut hva vi skal si på mandagen, når vi skal treffe Gry og forsvare/forklare bruen.

Mandag 19.01.09

Satt på stord etter at vi hadde vist frem den fantastiske bruen. Den ble godkjent! Det var en annen gruppe som hadde blitt inspirert av den samme bruen, men resultatet var to vidt forskjellige bruer.
Vi startet med å skrive diamanten, delte oppdrag i grupper og hva vi selv skulle gjøre i undervisningen på Hauge.
Sissel skrev manual.

Tirsdag 20.01.09

Skrev begrunnelse av den didaktiske relasjonsmodellen.
Fortsatt på fagteksten.

Onsdag 21.01.09

Leste gjennom alt sammen, sjekket det for feil og mangler.
Innledning og avslutning på fagteksten.
Var med å laget powerpoint presentasjon.
Etter litt data trøbbel, ble alt levert inn til rett tid før kl 13.00

Torsdag 22.01.09

Presentasjonsdagen.
Vi var første gruppe ut og selvfølgelig kjempenervøs. Godt å være først, grunnet at da var alt nytt for de som skulle høre på, men alle vett at det å være først ikke er bare bare. For min egen del synes jeg at dette gikk fint, noe ble glemt i nervøsiteten, men veldig fornøyd med meg selv og med gruppen. Jeg prøvde selv å ikke lese rett av powerpointen og ble forklart etterpå at jeg klarte å snakke med mine egne ord. Men grunnet for liten tid, så ble det ikke ”øvd” gjennom presentasjonen med gruppen.

Det ble snakket om hvordan dette prosjektet kunne bli bedre. Så å si alle nevnte tiden, der er jeg helt enig, det var for liten tid på dette prosjektet. Det å lage en bru var kjekt, og jeg har skjønt at de gjør det i et mindre format i skolen. Det at vi skulle samarbeide var et annet poeng, men å bruke så mye ”dyrebar” tid og gjøre det så stort, var et spørsmål jeg stilte meg flere ganger. Men jeg vil få frem at det var kjekt å gjøre noe nytt og annerledes.

Torsdag 29.1.09

Den spennende undervisnings dagen på Hauge skole. Den store spenningen var om vi klarte å gjennomføre undervisnings opplegget vårt.

I følge LK-06 (LK06:83) er ”teknologi og design” et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider”. Elevene vil i løpet av dette prosjektet få en innføring i hvordan naturvitenskap og teknologi avhenger av hverandre slik at våre konstruksjoner skal være trygge for menneskeheten

I følge LK-06 er det viktig at elevene etter 4.årstrinn skal kunne samhandle med andre gjennom lek, samtale og diskusjoner. De skal øve opp evnen til å fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder. Barna skal gjøre seg erfaringer med å kunne tegne og konstruere figurer og modeller ved hjelp av geometriske figurer og kunne øve opp evnen til å måle. Innen naturfag skal eleven være med å planlegge, bygge og teste enkle modeller samt kunne forklare hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre konstruksjoner. For å kunne sette sammen modellen/konstruksjonen, og for å gjøre den visuelt vakrere, kommer kunst og handverkfaget inn. Innen dette faget skal elevene oppleve kunst, arkitektur og design. Samt kunne gjøre en modell/konstruksjon estetisk finere for øyet.

Det var viktig at leken denne dagen sto sentralt. Jeg ville med denne dagen at elevene skulle ha det kjekt samtidig som de lærte. Det var derfor viktig å gjøre teorien enkel, plukke ut det viktigste og heller ha samtale underveis mens vi laget bruen. Det er nesten alltid slik at utforming, farger osv, blir nedprioritert. Det er alltid slike ting som blir gjort hvis det er tid (noe det skjeldent er) Det blir også brukt som et motiverings faktor, hvis de jobber effektivt. Men som sagt så skulle dette bli priotert i disse timene. Det med å male bruen og gjøre den fin, skulle ikke være mindre viktig enn å lære om laster og krefter.
Vi skulle lage den samme bruen som vi laget
Vi begynte med en powerpoint presentasjon om bruer, krefter og laster.dette hadde jeg og Anette sjekket dagen før, slik at vi visste at alt fungerte. Deretter delte vi de 31 elevene i 8 grupper på 4 i hver gruppe. Jeg og Sissel hadde fire grupper i ett klasserom, mens Anette og Esben var i det andre klasserommet.
Vi begynte straks andre time med bru prosjektet, alle var veldig ivrige og samarbeids villige. De gjorde som manualen sa, med litt hjelp fra oss. Hele tiden var vi spente på om tiden rakk til, men vi holdt tids skjemaet og når kl var ett, så var bruen ferdig. Vi fikk til og med tid til å stemme på navn. Bruen ble kaldt krystalla brua. Alle syntes dette var en kjekke dag.
Læreren sa etterpå at hun følte seg overfladisk og at det var ett godt tegn.
Så det opplegget vi hadde laget var dermed nøye planlagt og tilrettelagt, så storfornøyd med det

krystella bru

Refleksjon.

Med dette prosjektet har jeg erfart å planlegge et større samarbeids prosjekt fra bunn av. Det har vært frustrerte og lange dager, så det var ikke før etterpå jeg så meiningen med dette prosjektet. Jeg skulle ønsket at jeg ble forklart litt bedre om prosjektet. Hva var meningen, hvorfor bruer? det var også nytt, at vi måtte finne ut mye selv. Det var ikke mye info i oppgavearket, så det ble en annerledes måte å jobbe på for gruppen. Alle vet hvor vanskelig det kan være å bruke så mye tid og energi på noe som du ikke ser heilt meningen med. Da hadde kanskje frustrasjonen vært litt mindre underveis. Det hadde nok ført til at vi kunne vært mer forberedt på møtet med Hauge skole. Følte det var mye vi ikke kunne svare på. Det har vært en fin erfaring å ha framføring for vår klasse og med fjerde klasse. En annen erfaring er tanken på design. Jeg tenker ikke på om det er mer inntresant for gutter enn for jenter. Får du en oppgave, så er det bare å gjøre den oppgaven, men med så ”enkle” grep som å tenke på design, farger eller lignede, så er det lettere å få med jenter på slike prosjekter. Dette er viktig.

Jeg synes også at etter et så stort prosjekt, burde vi hatt mer enn en dag å gjennomføre det i praksis. Vi klarte å gjennomføre vår bru, men det er nok grunnet at vi tenkte på undervisningsopplegget fra starten av.

Jeg føler meg som en liten bru ekspert.

Blogging

hei, hei og merry jul. Ho, ho.



Blogg som læringsmetode har vært heilt greit, til tider veldig stress, men det ble en vane og det hjalp å flytte fristen til søndagen. Jeg har brukt bloggen som en repitisjon og dermed ikke alltid mine egene meninger. Av og til skulle jeg ønsket at vi kunne skrive på papir med blyant. For min del, går det VELDIG mye raskere.



Jeg lurte på om vi av og til kunne gjort oppgaver i boken i stedenfor bloggen hele tiden?



Av og til føler jeg at jeg ikke kan nok om emnet og dermed skriver bare noe ned, for å ha gjort det til fristen. Men mine nye mål for nyåret er å lese litt på pensum hver dag, så da burde alt bli bedre...ikke sant??



Det har vært utrolig lærerikt å lese de andre sine blogger og det har hjulpet meg, når eg har stått fast eller ikke helt forstått. Det samme gjelder at du må kommentere og svare på komentarene.

Nå e det ferie, glede meg til nissen komme ;)

Multi intelligenser av Howard Garder

Howard Garder utviklet teorien om at mennesket har sju ulike intelligensar.
Hans teorier er annerledes enn de andre sine. Han bruker ikke ordene flinke eller mindre flinke elever, dette er ikke en del av hans teorier. Han mener også at du trenger høy intelligents for å finne løsning på vanskelige problem. 7 av intelligentsene har han skrevet mye om og er de han har fått eksept for.Det vil jeg forklare her.

1.Verbal-lingvistisk intelligens
-Evne til å lære språk
-Evne til munntlig og skriftlig språk
-Evne til å bruke språk for å oppnå noe
Forfattere er flinke språkbrukere og har dermed høg språkleg intelligens.

2.Logisk-matematisk intelligens
-Evne til logisk analyse av problem
-Evne til å bruke matematiske utrekninger
-Evne til å gjøre vitenskaplige undersøkinger
Yrker som reinskapsfører og ingeniør trenger høy matematisk intelligens.

3.Musikalsk intelligens
-Evne til rytmikk
-Evne til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument

Dansere og musikere har høy musikalsk intelligens.

4.Spatial intelligens
-Evne til å se romlig relasjoner
kunstnere og arkitekter er yrker som krever høy spatial intelligens

5.Kroppslig eller kinestetisk intelligens
-Evne til å bruke kroppen/deler av kroppen for å løse problem eller for å skape produkt
-Evne til kontrollerte kroppsbevegelser.
-Finmotorikk
yrker som danser, skuespiller, kirug og idrettsfolk har høy kroppsintelligens

6.Interpersonleg intelligens kan også kalles sosialinteligens

- Evne til å oppfatte sinnstemninger

- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
Dette er viktig for for mennesker som jobber i omsorg yrker og lærere som skal jobbe med mennesker. Andre mennesker sitt behov.

7.Intrapersonleg intelligens
-Evne til selvinsikt
-Kjenne seg selv
-Sette seg realistiske mål
-Ha innsikt i egen følelsesreaksjoner og handlingsmønster
Dig for alle mennersker.Viktig for å styre sitt eget liv og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser. Mitt eget behov.

Garder har også den 8 inteligens som det har vært diskusjoner om burde være med. Derfor velger jeg å nevne den her.

8. Natur-intelligens
-Evne til innsikt og kunnskap om den levende naturen og verden.
Se forskjell på forskjellige sorter/ organismer som lever.

Garder mener at alle er født med disse ulike typene intelligens, men at vi utvikler de og bruker de i ulik grad gjennom livet.