Sosialisering

Sosialisering.

Alt var så mye bedre før i ”gamle” dager. Da var ungdommen mye snillere og mer pliktoppfyllende, mye grunnet at foreldrene fremdeles var gift med hverandre og mor var hjemme, slik at middagen kunne stå på bordet kl halv fem. Tidsklemmen den gang var et fremmedord og aktivitetene etter skoletid, ble ikke brukt som barnepass. Men er det slik at alt var bedre før? Mange vil nok si det, men nå som det finnes flere muligheter, både innen hobby, jobb og hjemmet, så må det vel være bedre nå i disse moderne tider?

Hva med å låne en kopp med sukker fra naboen.? Gjør vi det lenger? Sosialiserer vi i det hele tatt med naboene? Kanskje ikke på den måten jeg har beskrevet her, men med dagens teknologi, finnes det utallige måter å kommunisere på og dermed blir dette en måte å sosialisere på? Hvem trenger vel å leke indianer og cowboy, når vi har virtuell værden?.

En annen ting er aktivitetene etter skole tid. I denne praksisperioden var det en elev som gikk på svømming, dans, ”modell” kurs, fotball osv. hva med sosialiserigen til denne eleven? Vel og bra at eleven er aktiv og får erfaring med en del ting, men hva med venner? Jeg spurte om dette og da var svaret de som gikk i klassen, når de var på skolen. På svømming, var det de andre på svømming og slik fortsatte det. Hjemme var det ikke tid til venner, men kanskje i helgene av og til. Det var ikke alt foreldrene klarte å følge opp og som oftest gjorde de andre ting, men eleven var på trening. Er dette bra? Min egen erfaring er en mor og en far som var med oss hele tiden, som støttet oss og som engasjerte seg. Og vi er fem jenter!! Den tryggheten det gav, er noe som jeg bevisst skal bringe videre, og som jeg allerede gjør som tante.

Det å sosialisere elever i klasserommet, som ikke er i den ”populære” gjengen, blir prøvd på forskjellige måter og er viktig for fellesskapet. Min egen erfaring er at jeg måtte være med en jente hele tiden, for å ”ta vare” på denne eleven. Uansett hvor jeg snudde meg, eller jobbet med, så var hun der. Dette førte til at jeg ble ufattelig lei denne personen, og dermed ble alt bare galt. Lærerens mening med dette var å sosialisere denne eleven i en mer populær gruppe, og i utgangspunktet er dette vel og bra, men utfallet ble ikke slik. Eleven må kunne velge selv og må ville selv å forandre seg. Jeg ble lei og påtvunget et ansvar jeg ikke var klar for og eleven ble ikke mer sosialisert og var heller ikke klar for det. Hvor mye av sosialiseringen i klasserommet skal være påtvunget? Kommer noe av dette inn i den skjulte læreplanen?

Jeg har her nevnt mange sosialiseringsfaktorer som skole, fritid og hjemmet. Alt dette henger sammen, wheels within wheels, og dermed påvirker det hverandre og går i ”arv”.

Har du hatt en god oppvekst, med mange venner, kjekke hobby og god sosialisering i nærmiljø/ skole, vil du i de fleste tilfeller velge dette, i den grad det går også for dine barnJ Dette bringer også samfunnet til gode, så da blir det jo vinn, vinn situasjon!