Elevsamtalen

Jeg prøver å tenke tilbake på mine egne elevsamtaler og det første jeg kommer på var at jeg alltid kledde meg ”fint”(når mor og far var med). Jeg trudde sikkert at det skulle gi meg bare positive tilbake meldinger. Det var alltid kriblinger, men heldigvis kom jeg alltid godt utav det. Husker de la vekt på orden og oppførsel, men ellers så er det vage minner fra mine egne elevsamtaler.

Det som er viktig med elevsamtalen er at der er en samtale og ikke et intervju. Når noen elever får spørsmål på forhånd, som skal besvares og læreren begynner samtalen med:”ja, jeg ser du har svart…….. vil du begrunne dette”? Så er det lett å få intervju følelsen.

Det som er viktig å bruke elevsamtalen til både det faglige og det sosiale, med tanke på oppførsel med de andre elevene. Det er viktig å tenke på at mange av elevene setter det sosiale veldig høyt og trives eleven ikke på skolen, så vises det igjen på det faglige.

Elevsamtalen kan deles inn i to ulike kategorier: utviklingssamtalen og medarbeidersamtalen. I disse ulike katogorier kommer det frem hva som er formålet med samtalen. Utviklingssamtalen handler om faglig- personlig-, og sosial utvikling påskolen. Med medarbeidersamtale menes at en setter fokus på arbeidsmiljøet, hvordan trives eleven sosialt med medelever og lærer?

Det som er så viktig med elevsamtalene er at læreren får bedre kontakt med elevene. Dermed så blir klassemiljøet styrket og det kan også hjelpe samarbeidet mellom hjemmet og skolen. Men selvfølgelig skal læreren hjelpe eleven videre faglig og hvilken retning/grep eleven skal ta videre.

Dette er også et hjelpemiddel for læreren og en bra måte å løse eventuelle konflikter som kan oppstå.

Som sagt så tar det tid å få i gang en god elevsamtale. Det er noe som må bygges over tid på tillit. Derfor mener jeg at det ikke må gå forlang tid mellom hver samtale og kanskje ikke gjør den for høytidlig.?.

Vi er nå i praksis og skal faktisk ha elevsamtaler. Vi får utdelt fire elever hver og det blir satt av ca ti min på hver elev. Vi har også fått et ark med 17 spørsmål som elevene egentlig skal svare på og deretter skal vi plukke ut og snakke om noen få. Vi har fått beskjed at vi skal legge vekt på de sosiale spørsmålene, men siden vi har en klasse med veldig stor forskjell på det faglige, vil jeg legge like stor vekt på det faglige som det sosiale. Det skal bli en veldig grei måte å bli enda bedre kjent med våre elever og jeg vil tro at dette vil hjelpe med resten av planlegging av fag. dette skal bli en grei erfaring å ta med seg videre og veldig spennende.

undervisningsplanlegging

hva er innholdet? Hvilken arbeidsform vil vi bruke? Og til slutt hvorfor gjør vi dette? Er viktige spørsmål en lærer må stille seg.

Læreren må også bestemme om arbeidsformen skal våre induktivt eller deduktiv. Når en arbeidsform er deduktivt så er arbeidsformen styrt av læreren, mens når den er induktiv så er den mer elevstyrt. Det vil si at i den induktive så har elevene mye å si for planleggingen av undervisningen. Det å arbeide induktivt kan en forklare med at elevene arbeider først med oppgavene før læreren kommer med formelen til denne oppgaven. Mens i den deduktive så er det formel undervisning og deretter arbeid med oppgaver.

Det viser seg at det kan være vanskelig for lærerne å planlegge undervisningen sammen med elevene, dermed så blir dette gjort i veldig liten grad. Det er mange grunner til dette, som eks at lærerplanen er for generell, lærerne planlegger før skole start og sammen med de andre lærerne på trinnet. Men en måte å gjøre det på er å gi de noen forskjellige valg å jobbe med, hvis de eks jobber med prosjekt. Det gjør at elevene føler de har mer ansvar og det igjen kan føre til at de jobber bedre.

Slik jeg har forstått det kan ikke en lærer bruke læreplanen slik den står. Den må brytes ned i forskjellige emner/katogorier, slik at den ikke blir så generell. En lærer planlegger heller ikke hver eneste uke/time fra bunn av hvert år. De bruker det som er blitt brukt i mange år fra før av. Jeg husker fra ungdomskolen at i visse fag kunne vi låne prøver av de som hadde gått årene før oss. Det viste seg at prøvene var like, hvis vi hadde hatt den samme læreren. I en hektisk jobb hverdag er ikke dette noe som blir satt spørsmålstegn ved. Det er da vi sier at elevene har ansvar for egen læring og at de bare lurer seg selv. Men for meg på den tiden, så var det bare snakk om å bli ferdig, slik at jeg kunne være sosial og finne på morsomheter. Så for min del var ikke dette en negativ situasjon.

Det er viktig å se elevene. Tenke på hvert enkelt behov. Noen ganger er det viktigere å gå nøye gjennom lite en å gape over for mye, bare fordi da kan læreren si at vi i hvert fall har vært innom det. Dermed sier det seg selv at alt ikke går etter planen og som oftest blir læreren hengene etter. Dette er en stor stressfaktor, for elevene har krav. Men klarer læreren å plukke ut det viktigste, blir begge parter fornøyd.

Fra praksis perioden ble jeg inntrudusert for VØL kjemaet. Der får elevene si hva de kan fra før av, dermed hjelper det læreren til å vite hvor det er greiest å starte. Dette hjelper også dem med tilpasset opplæring, slik at undervisningen ikke begynner på et for høyt nivå. Dermed kan det i enkelte fag være lettere å jobbe sammen i sosiale grupper, eller lignende.

Så nå er det snart klart for et nytt praksis opplegg, med myyyye planlegging. Vi var heldige i sist periode og gikk nøye gjennom diamanten. Nå er den blitt forbedret, så kanskje det går litt raskere, for planlegging for min del tar tid. Det er mye å huske på , med en klasse som ikke er A4. Men det vil vel helst gå bra. Lykke til alle sammen :)