Multi intelligenser av Howard Garder

Howard Garder utviklet teorien om at mennesket har sju ulike intelligensar.
Hans teorier er annerledes enn de andre sine. Han bruker ikke ordene flinke eller mindre flinke elever, dette er ikke en del av hans teorier. Han mener også at du trenger høy intelligents for å finne løsning på vanskelige problem. 7 av intelligentsene har han skrevet mye om og er de han har fått eksept for.Det vil jeg forklare her.

1.Verbal-lingvistisk intelligens
-Evne til å lære språk
-Evne til munntlig og skriftlig språk
-Evne til å bruke språk for å oppnå noe
Forfattere er flinke språkbrukere og har dermed høg språkleg intelligens.

2.Logisk-matematisk intelligens
-Evne til logisk analyse av problem
-Evne til å bruke matematiske utrekninger
-Evne til å gjøre vitenskaplige undersøkinger
Yrker som reinskapsfører og ingeniør trenger høy matematisk intelligens.

3.Musikalsk intelligens
-Evne til rytmikk
-Evne til å uttrykke seg musikalsk gjennom et instrument

Dansere og musikere har høy musikalsk intelligens.

4.Spatial intelligens
-Evne til å se romlig relasjoner
kunstnere og arkitekter er yrker som krever høy spatial intelligens

5.Kroppslig eller kinestetisk intelligens
-Evne til å bruke kroppen/deler av kroppen for å løse problem eller for å skape produkt
-Evne til kontrollerte kroppsbevegelser.
-Finmotorikk
yrker som danser, skuespiller, kirug og idrettsfolk har høy kroppsintelligens

6.Interpersonleg intelligens kan også kalles sosialinteligens

- Evne til å oppfatte sinnstemninger

- Evne for å oppfatte følelser til andre mennesker
Dette er viktig for for mennesker som jobber i omsorg yrker og lærere som skal jobbe med mennesker. Andre mennesker sitt behov.

7.Intrapersonleg intelligens
-Evne til selvinsikt
-Kjenne seg selv
-Sette seg realistiske mål
-Ha innsikt i egen følelsesreaksjoner og handlingsmønster
Dig for alle mennersker.Viktig for å styre sitt eget liv og ikke la seg styre av irrasjonelle impulser. Mitt eget behov.

Garder har også den 8 inteligens som det har vært diskusjoner om burde være med. Derfor velger jeg å nevne den her.

8. Natur-intelligens
-Evne til innsikt og kunnskap om den levende naturen og verden.
Se forskjell på forskjellige sorter/ organismer som lever.

Garder mener at alle er født med disse ulike typene intelligens, men at vi utvikler de og bruker de i ulik grad gjennom livet.

DET SOSIOKULTURELLE PERSPEKTIVET

Sosiokulturelle perspektiv er bgget på Vygotskij sine teorier.

Han mener at utviklingen som menneske/elev skjer ved hjelp av modning, sammen med andre, redskaper, historie, biologi, levekår og kultur.

Elevene er aktive gjennom språk/samtaler og sammerbeid med andre. Lærerens rolle går mer ut på å veilede gjennom samtale og tilrettelegge/tilpasse undervisningen (TPO). Vygotskij mener at vanskelighetsgraden alltid skal ligge hakket over elevens nivå, slik at eleven hele tiden må strekke seg til nye nivåer. For at utviklingen skal skje på en rask måte er det viktig at elevgruppene har en blanding av forskjellige nivåer. Grunnen til dette er slik at de "svakere" elevene kan lære av de "sterkere" elevene.

I følge Vygotskij så skjer utviklingen fra en tilstand der barnet kan gjøre ting sammen med andre til målet som er at han eller hun kan gjøre det alene . Utenfor sin egen grense kan eleven bruke hjelpemidler for å lære seg kunnskap, som er mediering. Det kan være mattematikk redkaper, lesebøker eller språket gjennom samtale. Dette er den proksimale/nærmeste utviklingsonen.

Personlig har jeg stor tro på denne teorien og kommer til å bruke den i undervisningen. Den kan brukes i alle fag, for alle elevene.Gjennom aktiviteter sammen og alene kan alle jobbe på sitt nivå, slik at elevene ikke "gaper" over for mye på engang. Det er viktig at jeg som lærer blir som stilasbygger for elevene. Til mer hjelp de trenger, til mer veiledning og støtte skal de få. Tilslutt får elevene mer ansvar alene, hvor jeg som lærer forsvinner mer i bakgrunnen.

-

Assimilasjon og Akkomodasjon

Assimiliasjon vil si ”å tilpasse verden til seg selv”Eks. det blir natt fordi solen legger seg om kvelden. Dette er noe som blir brukt når noe er ukjent og nytt. Vi prøver å tilpasse det i noe vi kjenner fra før av.

Dette er noe jeg har hørt mine små tante barn eller andre unger bruker. For ikke så mange dager siden spurte jeg hvorfor månen lyste? Etter en stund kom det fram at det var fordi mannen i månen ikke hadde skrudd av lyset. Jeg syntes dette var et glimrende svar og spurte ikke mer.

Akkomodasjon vil si ”å tilpasse seg selv til verden”, altså revidere oppfatninger:Eks. solen kan ikke legge seg, det er jorden som går rundt som lager dag og natt. Med dette menes at de gamle skjemaene forandres med den nye informasjonen. I visse tilfeller kan de bli helt nye. Dette kan komme med alderen

Dagen etter at jeg hadde spurt om månen, ringte tlf. månen lyste ikke fordi lampen var på, men fordi solen lyste bak månen. Han hadde da forstått på grunn av min reaksjon at hans svar ikke stemte første gang.

Grunnen til at han hadde lyst til å finne et annet svar enn det første, er i følge Piaget Ubalanse i tankesystemet som skaper motivasjon til revurdering av skjema.

Det kan jo ikke egentlig bo en mann på månen?

Dette kalles likevektprinsippet. Indre motivasjon for læring.

Det er Piaget som har lært oss disse forskjellene på prosessen for å lære.

KOGNITIVISME

Kognitivisme

Kognitivisme går ut på hva som skjer i hjernen, når vi lærer Kognetivie teorier fokuserer på tanke prosesser.
Det er viktig for lærere å skjønne hva som foregår i elevenes hjerne mens de lærer. Dette kan gjøre det lettere å finne ut hvordan hver enkelt elev lærer best.

Hukommelsen kan deles inn i to områder:

Kortidshukommelsen:
Denne kan sammenlignes med en flaske hals. Den kan fylles opp raskt og dermed renne over. (glemsel) derfor er det viktig at vi klarer å overføre til langtidshukommelsen.

Langtidshukommelsen
Denne kan igjen deles inn i tre områder.

Semantisk : upersonlig og abstrakt kunnskap. Skolen er bygget opp på dette.

Episodisk: personlige opplevelse. Dette gjør det lettere å huske. Når du kan knytte en historie eller lignende opp til et område i et fag, vil du garantert huske det bedre. Et nylig eksempel på det er når vi hadde en rolig begynnelse på dagen med frukt i ped timen. Opplevelse sammen med kunnsakap.

Når alle/mange sanser er aktive er det mye større sjanse for at kunnskapen blir sittende i langtidshukommelsen. Det skulle vært mer av dette i skolen.
Motivasjon og oppmerksomheten på faget er alfa omega for å huske lenge.

Glemsel er fienden til den kognitive teorien.

Tre strategier for å motarbeide glemsel kan være:

Repitisjonsstrategier. –Pugging – Huskeregler – Chunking.

Berabeidingsstrategier. - Lage knagger slik at man har noe å henge informasjon på. Det kan være plasseringsmetoden.

Organiseringsstrategier. –Bevisst skumlesing på jakt etter hovedinnhold og struktur. Det kan være å lage et tankekart.

Min egen erfaring som elev, er at det er en måte å lære på og den er det bare til å pugge. Det var ikke alt jeg trengte å forstå, og dermed er det mye som bare holdt seg i korttids hukommelse. Det gjaldt å huske det til prøven og dagen etter var mye glemt. Jeg har aldri vært flink til å bruke ulike strategier, ikke det at noen har vært flink til å vise meg forskjellige strategier heller. Det har gått på interesse og inspirerende timer. Jeg har alltid syntes at historie har vært kjekt, men er så dårlig på navn og tall. Dette har gjort at noe av historien for meg har vært vanskelig. Så da er det jo fantastisk at det går an å læres opp med enkle metoder.

Hadde ikke dette vært genialt å tatt opp i grunnskolen? Jeg vil tru at når elever får vite om og prøvd ut slik studieteknikk, at flere får til faget. Dermed vil interessen øke og det blir sittende lenger enn til bare prøven.
For meg personlig, var reiseruten genial. Den skal brukes!

STRAFF OG BELØNNING.

Straff og belønning er noe Behavioristisk læringsteori er opptatt av. Ifølge de klassiske behavioristene er menneske nesten som en robot eller en maskin. Menneskets indre liv, følelser og tanker tas liten hensyn til. Heldigvis er dette noe som er blitt dempet ned og ikke-observerbare fenomener som forventninger, driv, behov og motiv har fått plass i teoriene.

Straff og belønning er noe vi så å si daglig enten utfører eller får. Det å utøve straff har vist seg å være mindre effektivt enn belønning. (selv om samfunnet er bygget opp på dette og fengslene er overfulle.) Hvis vi tar utgangspunkt i skole og elever, er det viktig å se an hva som fungerer på hver enkelt elev. Det som er positiv belønning for noen, kan være negativ straff for andre. Når jeg var ute i praksis så var det en elev som ikke jobbet effektivt. Da læreren sa at konsekvensen var mer lekser svarte eleven med at det ikke var et problem. Denne eleven ville heller tulle og ha det ”gøy” på skolen og heller arbeide hjemme. Forstå det den som kan, men ”straff” for denne eleven var å bli ferdig med oppgaver på skolen.

Når det gjelder belønning kan det være i forhold til konkrete ting eller mentale ting. Det å få ros er alltid hyggelig og har sin positive effekt, men vi må bare innse det at vi lever i en verden der konkrete ting som gaver, penger, turer osv. lokker mer. I skolen hvis elevene ikke gjør lekser, kan det være nok med en leksefri dag som belønning, (hvis de har gjort alle leksene på en uke.) Dette er bevisste og aktive handlinger for å oppnå noe. Kravet på hvor stor belønningen skal være er nok noe som kommer med alderen, erfaring og hva oppgaven går utpå.

Det er viktig å passe på at utførselen av belønning og straff blir Systematisk. Det må være en mening med det. Lurt å begynne med å Analysere problemet. Deretter Kontraktinngåelse slik at alle parter vet hva som skal til for å få belønning. Vær alltid Forsiktig med straff så det ikke setter for dype sår, som følger med i det voksne liv og brukes trussel som et virkemiddel er det viktig at det følges opp.

Spørsmålet da er om dette er rett? Burde voksne ”lokke” med godbiter og dermed forme ungene til å gjøre som de mener er rett. Ville ikke ungene funnet ut hva som er lurest etter hvert og vært fornøyd med det? Eller er det såpass mye dyr i oss at vi hadde blitt villdyr?

Hvordan gjøre klasserommet til en god læringsarena

For å skape en god læringsarena er det lettest å begynne med det ytre i klasserommet. Jeg husker mitt eget klasserom fra barneskolen, hvor det etterhvert ble ganske så mangen tegninger, ordensregler og både levende og døde fisker i akvariumet. Det med et personlig klasserom, med dekorasjon som elevene lager selv er veldig viktig. Det kan være i sammenheng med forskjellige oppgaver eller så enkelt som bursdagståg. Det er viktig at ting elevene lager , blir vist frem. Det å dele inn klasserommet i arbeidsavdelig og kosekrok er viktig for å få avbrekk. Det å sitte i en sofa å lese i en bok er mye koseligere enn på pulten. Jeg husker at vi både sang og hadde "viktige" møter i kosekroken. Dette er noe jeg faktisk savnet mer og mer til høyere vi kom i grunnskolen. Jeg synes også at det e viktig at elevene skifter plasser i blant. dette på grunn av det sosiale men også for det faglige.

Læreren på Hauge skole i 4 klasse møter opp før elevene kommer inn. Da sjekker hun at alt er som det skal være. Sier god morgen og tar dem i hånden. En god start på dagen trenger alle.

Å holde orden og ro i klasserommet er en utfordring med så mange forskjellige elever. Det er viktig at elevene vet hvor ting er og hva de skal gjøre til en hver tid. Det er også viktig at læreren kjenner elevene sine såpass godt at det går an å ta tak i ting, før det oppstår. Dette kan også være med ytre faktorer. For meg personlig så skal det ikke mye aktivitet til utenfor vinduet, før jeg glemmer hva som foregår inne i klasserommet.

Læreren må kjenne elevene sine også på det sosiale plan. Dette fører til at respekten for hverandre og dermed villig til å lære blir større. det å hele tiden ha en komunikasjon, slik at elevene skjønner hvorfor de må lære det de lærer, hjelper på motivasjonen. Med dette mener jeg at læreren fremdels skal være en klar sjef, men passe på å i ros og kjenne eleven som et menneske.

En lærer må passe på så mangt. Det er ikke nok at læreren kan faget og lærer vekk det. I Opplæringsloven § 1-2 sier: ”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn”

Som sagt så er det enkle og litt mer kompliserte grep som må til for å få en god læringsarena. Det er viktig at læreren "ser" eleven, lytter, tar hensyn,gi klare rettningslinjer,være en venn samtidig som å være sjef og lære av "feil" underveis

Undervisningsplanlegging

I pedagogikken denne uken har det dreid seg om forberedelser til praksis. Da skal vi som sagt lede undervisningen selv, noe som jeg gleder meg til. Det skal bli kjekt å se klassen igjen og selvom det blir skummelt at læreren skal observere oss, vet jeg at hun vil gjøre dette på en hyggelig måte og guide oss rett. Vi har fått bøkene til de forskjellige fagene og avklart at vi skal ha økter på lærerstasjonen i Nylund undervisningen. Så da er det "bare" til å begynne planlegging.

Det finnes planlegging på flere nivåer som -time-økt-tema-uke-periode-semester og års planlegging. Vi skal nå i praksis forholde oss til time eller økt.(ta hensyn til tema)

Den didaktiske relasjonsmodellen som blir brukt er DIAMANTEN.

Den inneholder 6 punkter som alle henger sammen.

-elev og lærerforutsetninger

-rammefaktorer

-mål

-innhold

-læringsaktiviteter

-vurdering

Et godt utgangspunkt er å begynne med læringsmålet. Hva er hensynet med timen? Lærerplanen har sitt å si, men som lærer må du sette ditt eget preg på det. Dette fører videre til læreforutsetningene.Her er det viktig å tenke på elevene eks fysiske, psykiske og sosiale sider. Hvordan er elevene faglig sterke/svake? Da passer det bra å fortsette med innholdet som eks fagbøker. Kanskje på forskjellige nivåer? Her er det viktig å sile ut det viktigste. Kvalitet foran kvantitet. Rammefaktorer og læringsaktiviteter spiller en stor rolle. Det er viktig å variere undervisningen som eks rom og utstyr. Ikke la et lite rom stoppe for gruppearbeid. Se mulighetene og løs hindringene på best mulig måte. Bestill video rommet i god tid, eller evt. biblioteket. Tilslutt er det viktig for din egen del å vurdere timen. Ble alt gjort? Var elevene fornøyd?Kan det gjentas? Viderutvikles? Ble det lært noe? (skjønte elevene sammenhengen med aktivitet og teori)?

Det er viktig å huske på at denne planen er en god hjelper som ikke må følges planisk. Det er viktig å være innpulsiv og fleksibel. Har hørt at dette er noe som går automatisk etterhvert.